biofilisk design
Som interiørarkitekter er vi opptatte av å utforme design, løsninger og rom som kommer mennesker og miljø til gode. I en bransje som er i konstant endring er vi mer opptatt av å skape varige løsninger, fremfor å følge de nyeste trendene på markedet. Før oppstarten av et prosjekt tar vi oss alltid tid til å bli kjent med kundene våre og kartlegge hvilke behov og ønsker som skal dekkes, samt livs-/ arbeidssituasjon og identitet. Dette er elementer som er helt nødvendige å ha forståelse om for å oppnå et vellykket resultat.
© Inger Marie Grini og Joe Urrutia
Vår rolle i samfunnet forbindes ofte med kreativitet og nyskapende løsninger med unik design som er iøynefallende. Men interiørarkitektur handler om så mye mer enn estetiske, vakre eller spennende rom. Selvsagt er dette noe vi verdsetter høyt og arbeider for å oppnå, men vi mener selv at vi også har en helt unik posisjon i samfunnet med muligheter for å bidra til å gjøre hverdagen litt enklere og bedre for folk. Det er ingen tvil om at våre omgivelser og miljøet rundt oss påvirker oss mye mer enn det vi kanskje er klar over. Det er nettopp derfor rollen vår er så viktig. For med en god dose kreativitet, innehar vi også kunnskap om hvordan mennesker og miljø fungerer og hva som påvirker oss, og kan dermed bidra med å skape rom som kommer miljø og mennesker til gode.
For hvordan kan vi ved interiør fremme lek og læring for barn? Kan design bidra til at sykehjemspasienter føler seg bedre, både fysisk og psykisk? Vil planløsninger kunne bidra til et mer effektivt og konsentrert arbeidsmiljø? Det finnes ikke en fasit på disse spørsmålene, men vi kan vel alle være enige om at et barn har helt andre behov enn en sykehjemspasient, eller arbeidstakeren med en stressene hverdag. Og at det derfor må ulike designelementer og prinsipper til for å kunne møte de ulike behovene som vi mennesker har.
Et designprinsipp som vi benytter flittig i våre prosjekter er biofilisk design. Uttrykket biofilia er et relativt nytt et, men konseptet er ikke ukjent, og det har en stadig økende påvirkningskraft på arkitektur og design. Ordet biofilia er gresk og betyr kjærlighet til livet og levende arter, og omhandler at vi mennesker har en intuitiv og naturlig tilknytning til naturen. Stephen Kellert beskriver i sin bok «biophilia» hvordan konseptet er viktig for vår fysiske og psykiske helse. E.O Wilson påstår at vår kontakt med naturen er et menneskelig behov. Med andre ord mener han at det ikke handler om personlige preferanser, men at kontakten med naturen er et universelt primærbehov. For eksempel trenger vi sunn mat og trening for å holde oss friske, og på samme måte trenger vi løpende forbindelser med naturen. Disse kan vi tilegne oss på flere måter, slik som hagearbeid, gå turer i en park, se på fuglene utenfor vinduet eller nyte en bukett med blomster.
Vår opplevelse av naturen setter preg på vårt atferdsmønster, våre tanker, samt vår fysiologiske funksjon. Biofilia-hypotesen og dens støtteforskning kan fortelle at som art er vi mennesker fortsatt svært lydhør over naturens prosesser, former og mønstre (Kellert & Wilson 1993). Ved å bruke denne kunnskapen om vår naturlige forbindelse med naturen kan vi skape et inntrykk eller opplevelse av helse og velvære gjennom de ulike miljøene vi utformer. Eksempler på dette kan være at hjem blir mer harmoniske, mens offentlige rom mer inkluderende og tryggere. Trygghet kan for eksempel oppnås, ifølge Ryan Browning og Clancy, ved områder med god utsikt. Dette gir en følelse av frihet og åpenhet, men samtidig trygghet og kontroll, spesielt om man er alene eller i ukjente miljøer. For å gi et bilde på dette i praksis kan du se for deg at du sitter i et lite rom uten noen form for utsyn. Det vil føles trangt, innestengt og mest sannsynlig ubehagelig. Dette blir også beskrevet i «The Savannah Hypotesis» av G.H Orians og J.H Heerwagen, som beskriver hvordan vi mennesker foretrekker områder som har likhetstrekk med den afrikanske savannen. Savannen, med sitt åpne terreng, skyggesamspillet fra trærne og solen, blomster som indikerer sunn plantevekst og ressurser, vann og menneskelig beboelse, er noen av faktorene som mennesket virker å foretrekke fremfor noe annet. Ved å innlemme disse elementene i designløsninger vil det kunne skape en trygghet hos mennesker fordi det ligger i vår fysiologiske og psykologiske arv. Wilson og Kellert (1993) underbygger denne teorien, da de mener at utsikt og estetiske preferanser henger sammen med de ulike referansene til liv og overlevelse. For eksempel indikerer blomster og planter sunnhet og ressurser, og formidler håp for fremtiden. Områder som også har gode tilfluktssteder gir en trygghetsfølelse samtidig som de gir mulighet for å trekke seg litt tilbake enten det gjelder jobb eller privat, både alene og i større grupper (Browning, Ryan og Clancy). Disse stedene skal også variere fra omgivelsene og aktivitetene rundt ved at individene er beskyttet bakfra og ovenfra. Tilfluktsmulighetene kan forekomme under trær eller i vegetasjon som grenser til et åpent rom, plass, eller enger (Ruddell & Hammitt, 1987).
©Christopher Frederick Jones
Teorien om biofilia forteller at naturen ikke bare trenger å være visuell, men også aktivt - slik som hagearbeid og gåing, eller passivt - slik ved utsikt. Fordelene er funnet i flere ulike settinger, kulturer, og aldersgrupper fra barndom til voksne. I boken Healing Gardens beskriver Cooper, Marcus og Barnes (1995) at natur og hager kan redusere stress, øke bevegelighet og aktivitet, samt gi selvtillit og sosiale ferdigheter. Naturen er gunstig for alle uansett alder, kjønn, rase eller etnisitet, og det bør være tilgjengelig for alle, og ikke bare de som har mulighet til å bo ved parker eller i nærheten av naturen. Designeren Oliver Heath skriver også at taktile naturlige elementer kan bidra til å stimulere sanser og redusere stressnivå. I rapporten «Human Spaces» av Interface blir dette støttet opp, da de beskriver hvordan biofilisk design og taktile- og berøringsløsninger kan vekke sansene våre, gi oss en følelse av frihet og gir en følelse av trivsel og aktivitet.
Biofilisk design er ikke nødvendigvis en fasit for alle prosjekter, men det er ingen tvil om at naturen har en større påvirkningskraft på oss enn det vi tror, og at det derfor er viktig å implementere disse prinsippene i liten eller større grad. Ved å ha kjennskap til ulike designprinsipper og hvordan vi mennesker påvirkes av omgivelsene våre kan vi bidra til å skape en bedre hverdag for folk flest, enten om det er i private hjem eller på arbeidsplassen.